Birdwatch – en dag ved Børsesjø

Med ornitologer på fuglekikking
Print

Sammendrag

Børsesjø er vernet som naturreservat for å bevare et verdifullt våtmarksområde med et rikt dyre- og fugleliv og vegetasjon. Mer enn 240 fuglearter er observert i området. Dette opplegget er laget for klasser som skal til Børsesjø med Norsk ornitologisk forening, men mye av det går fint an å bruke på egenhånd.

birdwatch-gutt-ser-paa-fugler

Beskrivelse av prosjektet

Kort beskrivelse

Elever på 4. trinn skal få tilbud om et besøk ved Børsesjø naturreservat i september. På besøksdagen vil elevene få erfaring med å observere fugler med kikkert fra fugleamfiet. De vil også på en lekbasert måte lære om hvordan ulike fuglearter har tilpasset seg ulike habitater, og hvilke utfordringer trekkfuglene står overfor sine reiser til og fra sydligere strøk. Det blir lagt vekt på å formidle viktigheten av Børsesjø som våtmarksområde. I etterkant av besøket kan elevene fordype seg i stoffet på skolen.

Formål

Lære om ulike typer fugler og hvordan fugler har tilpasset seg naturen på ulike måter. Lære om trekkfugler og viktigheten av å bevare våtmarksområder som disse fuglene er avhengig av.

Forankring i læreplanen

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt.

Gjennom arbeid med temaet skal elevene utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning. Temaet rommer problemstillinger knyttet til miljø og klima, fattigdom og fordeling av ressurser, konflikter, helse, likestilling, demografi og utdanning. Elevene skal lære om sammenhengen mellom de ulike aspektene ved bærekraftig utvikling.

Teknologi har betydelig innvirkning på menneske, miljø og samfunn. Teknologisk kompetanse og kunnskap om sammenhengene mellom teknologi og de sosiale, økonomiske og miljømessige sidene ved bærekraftig utvikling står derfor sentralt i dette temaet. Teknologiutvikling kan bidra til å løse problemer, men kan også skape nye. Kunnskap om teknologi innebærer en forståelse av hvilke dilemmaer som kan oppstå ved bruk av teknologi, og hvordan disse kan håndteres.

Kjerneelementer og kompetansemål i fag

Kjerneelementer:

Naturfag: 

Jorda og livet på jorda 
Elevene skal gjennom naturfaget øke sin forståelse av naturen og miljøet. Elevene skal få en grunnleggende forståelse av hvordan jorda er dannet, og hvordan livet på jorda har utviklet seg. Kunnskap om jorda som system og hvordan menneskene påvirker dette systemet, skal gi elevene grunnlag til å ta bærekraftige valg.

Kompetansemål:

Naturfag: 

  • undre seg, stille spørsmål og lage hypoteser og utforske utforske disse for finne svar
  • utforske et naturområde og drøfte bærekraftig bruk av området
  • utforske og sammenligne ulike dyre- og plantearters tilpasninger til miljø og levesteder og drøfte hvorfor noen arter dør ut

Lærerveiledning

Dagen består av to økter. Klassen deles i to grupper. En ene gruppe blir med lærer til amfiet for å se etter fugler (oppgave 3.1), den andre gruppa blir igjen ved stallen og gjennomfører oppgave 3.1 og 3.2

Besøksdag til Børsesjø

birdwatch-boersesjoe-v3

Under besøksdagen deles klassen inn i to grupper. En lærer har ansvaret for gruppa i amfiet, se punkt 3.1.1 Birdwatch i amfiet. En representant fra NOF har ansvaret for gjennomføringen av 3.1.2 Nebb og 3.1.3 Trekkfugler med støtte fra en lærer.

Birdwatch i amfiet

En gruppe går sammen med lærer ned til amfiet. Hver elev er utstyrt med kikkert og et ark med bilde av de 20 vanligste fuglene man kan observere ved Børsesjø. Elevene ser etter fugler. De setter kryss på arket ved siden av de fuglene de observerer.

Nebb – hvordan har fugler tilpasset seg ulike habitat?

Elevene lærer om de tre ulike fugletypene vadefugl, andefugl og rovfugl. De ser på hvordan fuglene har tilpasset seg ulike habitat med fokus på nebb. Opplegget gjennomføres som en stafett med tre lag.

birdwatch-elevoppgave-om-nebb-pluss-utstyr-man-trenger-v2
Til å gjennomføre opplegget trenger du:
  1. Tau til startstrek
  2. 3 bøtter med lokk, med havregryn og piperenser-biter eller skjell skjult nede i havregrynene
  3. 3 bøtter med vann og noe grønt (groblader eller gress, salat hvis tidlig på året)
  4. Marshmallows
  5. 3 kaffekopper
  6. 3 tesiler
  7. 3 stekepinsetter
  8. 3 sakser
  9. Laminerte illustrasjoner av andefugl, vadefugl og rovfugl

Tid: ca. 20-25 min

Forberedelser:

Sett ut de tre bøttene med havregryn, en til hvert lag. De skal stå ca. 8 meter fra startstreken og minimum 1 meter fra hverandre.

Ha bøttene med vann, posen med marshmallows, koppene og tegningene av fuglehoder gjemt litt bak.

Koronatilpasning: Hver elev får utdelt sitt eget utstyr i hver runde, i stedet for at de skal dele. Vi bruker ikke marshmallows, men elevene skal klippe i et bilde av en fugl. Bildene festes på teltplugg med klype og settes i bakken.

Forslag til manus:

I dag skal vi leke at vi er fugler. Vi skal ha fuglestafett. Vi er så heldige at når vi skal leke at vi er fugler så kan vi velge hva slags nebb vi skal ha. For i denne fuglestafetten skal vi leke at vi er fugler som spiser og da må vi finne det nebbet som passer best til det vi skal spise. Vi skal leke at vi er fugler tre ganger og hver gang skal vi spise noe nytt.

Elevene deles i tre lag og plasseres i rekker bak startstreken. Lærer deler inn lagene. 

Stafett 1: vadefugl

  1. I den første stafetten skal vi leke at vi er fugler som spiser deilige børstemark nede i gjørma (vis at havregryn er gjørme og «børstemark» og skjell som ligger nede i havregrynene), akkurat slik fuglene gjør når de går og spiser her ute. Hva slags nebb tror dere passer til det? Husk at dere ikke vil ha maven full av gjørme, bare deilige børstemark og skjell. Denne, denne eller denne?
  2. De tre forskjellige «nebbene»; stekepinsett, tesil og saks holdes opp.
  3. Gruppa diskuterer seg imellom og kommer frem til hvilket nebb. Stekepinsett er riktig nebb. De fleste greier å finne riktig svar.
  4. Del ut en kopp og en stekepinsett til hvert lag. Forklar og demonstrer hvordan man gjennomfører stafetten:
  5. Koppen er nå magen deres. Dere må fly bort med magen i den ene hånda og nebbet i den andre og ta med minst en børstemark eller et skjell som dere putter i magen. De kan ta flere, men minst en. Så flyr dere tilbake og gir nebbet og magen videre til neste elev. Dere fortsetter helt til et lag er ferdig. Dersom det er ulikt antall så løper den som er først 2 ganger; først og sist.

Få med elevene som står og venter som heiagjeng

Etter at elevene har løpt første runde utroper man vinneren og holder deretter opp de tre laminerte fuglehodebildene og spør hvilken av disse elevenes nebb minner om. Minner om vadefuglen. Forklar hvordan vadefuglene bruker nebbet ved å stikke det ned i søla og gripe tak i mat som de finner der nede. Hva slags mat spiser de i søla? Børstemark, skjell og sniler. Bruker den nesten som en pinsett; de får opp maten, men ikke søla rundt. Spør om de kan navnet på noen vadefugler. Eks. rødstilk, tjeld osv.

Samle in stekepinsettene og tøm innholdet i koppene tilbake i bøttene.

Stafett 2 

Sett bøttene med vann og planter ved siden av bøttene med havregryn.

I den andre stafetten så skal vi leke at vi er fugler som spiser deilige vannplanter som ligger og flyter i vannet. Hva slags nebb tror dere passer til det? Husk at dere ikke vil ha magen full av vann, bare deilige vannplanter. Denne, denne eller denne?

  1. Hold opp og demonstrer de tre forskjellige «nebbene». Gruppene diskuterer seg imellom og kommer frem til hvilket nebb. Spør hver gruppe hvilke de tror. Tesil er riktig. De fleste greier å finne riktig svar.
  2. Del ut en tesil og kopp til hvert lag. La alle på hvert lag prøve tesilen. Det er ikke alle som klarer å bruke den uten litt øving.
  3. Forklar igjen hvordan man gjennomfører stafetten, det kan være lurt å vise enda en gang. De må fly bort med magen i den ene hånda og nebbet i den andre og ta en jafs med vannplanter ved å bruke nebbet/tesila. Så flyr de tilbake og gi nebbet og magen videre til neste elev. De fortsetter helt til et lag er ferdig
  4. Dersom det er ulikt antall så løper den som er først 2 ganger, men plukk ut en ny person. Få med elevene som står og venter som heiagjeng.
  5. Etter at elevene har løpt andre runde utroper man vinneren og holder deretter opp de tre laminerte fuglehodebildene og spør hvilken av disse elevenes nebb minner om. Minner om andefuglen
  6. Forklar  hvordan andefuglene bruker nebbet ved å ta vannplanter og sile vannet ut på sidene av nebbet. Spør om de kan navnet på noen andefugler. Eks. gravand, stokkand, svane osv.

Ta ut vannplantene av koppen og samle inn tesilene.

Stafett 3

Legg på lokket til bøttene med havregryn og legg 1 marshmallow på hvert lokk.

I den tredje stafetten så skal vi leke at vi er fugler som spiser dette (vis posen med Marshmallows). Fugler spiser selvsagt ikke marshmallows ute i naturen. Vi leker av marshmallowsene er døde dyr. En død hare kanskje? Dere er rovfugler som skal spise disse døde dyrene, men dere klarer ikke å spise dem hele så dere må rive av små biter for å klare å svelge dem. Hva slags nebb tror dere passer til det? Denne, denne eller denne?

  1. Hold opp og demonstrer de forskjellige «nebbene».
    Gruppene diskuterer seg imellom og kommer frem til hvilket nebb. Spør hver gruppe hvilke de tror. Saks er riktig. De pleier å velge riktig.
  2. Del ut en saks til hvert lag. Eventuelt la den ligge på boksen sammen med marshmallowsen slik at de ikke må løpe med saks.
  3. Forklar igjen hvordan man gjennomfører stafetten. De må fly bort og klippe av en bit av marshmallowsen. Nytt i denne runden er at de ikke får en kopp som mage. De kan spise marshmallowbiten selv, eller la den ligge. Forklar at det kun er lov til å bruke en pekefinger for å holde marshmallowen nede. Fugler har jo ikke motstående tomler, men bruker beina for å holde byttet nede mens de spiser. Så fly tilbake og veksle med neste elev. Fortsetter helt til et lag er ferdig.
  4. Dersom det er ulikt antall så løper den som er først 2 ganger, men plukk ut en ny person. Få med elevene som står og venter som heiagjeng.
  5. NB! Noen sliter litt med å klippe av marshmallowsen. Et tips er å si i forkant at det smarteste er å klippe en liten bit i kanten. Dersom man blir grådig og klipper stor bit blir saksa så klissete at det nesten er umulig å klippe løs en bit.
  6. Etter at elevene har løpt ferdig tredje runde utroper man vinneren og holder deretter opp de tre laminerte fuglehodebildene og spør hvilken av disse elevenes nebb minner om. Minner om rovfuglen. Forklar hvordan rovfuglene bruker nebbet til å klippe og rive av kjøtt. Spør om de kan navnet på noen rovfugler…ugle, ørn, hauk, falk osv.

Hvordan hadde det gått hvis vi skulle spise suppe med gaffel eller biff med skje? Hvordan hadde det gått hvis dere skulle spist maten nede i gjørma med nebbet som lignet på en tesil eller vannplanter med saksenebbet? Fugler har nebb som passer til det de spiser. Da blir det nok mat til alle og det er lett å få i seg denne maten. Også er det noen som jukser som har midt imellom nebb og spiser litt av hvert.

 

Trekkfugler – hvorfor er det så viktig med våtmarker?

Ved å leke seg gjennom trekkfuglenes farlige reise til sydligere strøk får elevene god innsikt våtmarkenes viktighet.

Til å gjennomføre opplegget trenger du:
  1. 7 hvite porselenskopper
  2. Whiteboardtusj
  3. Rosiner
  4. Skje
  5. Tørre eller våte svamper (våte gir litt mer tyngde og er derfor lettere å kaste, og gir tydeligere treff)
  6. Matolje
  7. Tau
  8. Eventuelt utstoppet trekkfugl eller bilder av den

Tid: ca. 20-25 min.

Opplegget passer til grupper på 15 – 20 elever.

Forberedelser:

Fyll sju kopper 1/3 fulle med rosiner.

Koronatilpasning: Droppe rosiner. Elevene stopper og later som om de spiser og sover. 

Forslag til manus:

Nå skal vi leke at vi er trekkfugler. Vi skal leke at vi er en liten fugl som heter for eksempel rødstilk (eller annen utvalgt trekkfugl). Denne fuglen flyr helt fra Norge til Afrika. Hvis dere skulle reist på ferie og kjørt elbil så langt, hva måtte dere gjort da? (sove, spise, gå på do, lade bilen)

Dere må hvile og spise litt, kanskje sove litt også. Våtmarksområder slik som Børsesjø her er nesten som McDonalds for fuglene. Her er det masse god mat for dem og de er trygge her. De kan hvile og slappe av før de flyr videre. Her kan de lade opp til neste flytur akkurat som vi lader våre elbiler for en lang kjøretur.

  • Avhengig av om leken gjennomføres når det er høst eller vår, starter flyturen til elevene ved Børsesjø/Norge eller i Afrika.
    For eksempel høsttrekk: Skriv opp Børsesjø/Norge på en kopp.
  • Vi skal ende opp i Afrika/Marokko. Skriv Marokko på en kopp. Kan noen navnet på et land med kyst, litt sør for Norge. La elevene komme med forslag. For eksempel Danmark. Så land litt sør for Danmark.
    – Eksempel på rekkefølge: Børsesjø, Danmark, Tyskland, Frankrike, Spania, Portugal, Marokko.
  • Hva er det fuglene gjør på disse ladestasjonene? De hviler og spiser. Dere skal også spise fuglemat. Deilige børstemark. Neida, vi spiser rosiner som vi later som er deilige børstemark, sniler og skjell.
  • Plasser koppene ut med varierende mellomrom mellom (2-5 meter). Følg med underveis slik at ikke alle våtmarkene går tom for mat.

Nå skal vi leke at vi er trekkfugler, men det er noen regler. Vi har kun lov til å ta tre skritt mellom hvert hvilested og der må vi spise eller late som vi spiser en rosin. Dere skal komme dere fra Norge til Afrika, men dere må huske på å ikke fly for sakte for dere må rekke ned til Afrika før det blir vinter. Hvis det er tomt for rosiner betyr det at det var så stor konkurranse om maten at det ble tomt. De som kommer til en tom «våtmark» sulter ihjel og dør.

  • Still alle på rekke bak hverandre og la dem starte med ca. 1 kopp i mellom seg. La alle følge med mens de andre «flyr» til Afrika. Når de har kommet til Afrika må de vente helt til de andre fuglene har kommet seg dit

Trekk 1:

La alle komme til destinasjonen uten hendelser

Trekk 2:

Fortell alle at nå blir det vår i Norge og det er på tide å benytte ressursene der. Alle fuglene skal fly nordover og finne maker/kjærester, lage reir og få unger. Fortell at i Portugal har de bestemt at våtmarka som de pleier å stoppe i har blitt fylt igjen og blitt til et kjøpesenter og parkeringsplass. Våtmarka var ikke vernet. Fjern Portugal-koppen.

Alle elevene skal nå tilbake til Norge på samme måte som runde 1, men det er ikke mulig å stoppe i Portugal. Det blir derfor ekstra langt mellom Marokko og Spania. Koppene bør stå slik at de fleste elevene klarer å hoppe hele veien. De som «dør» setter seg på siden, men blir med igjen i neste runde. Det er viktig å holde alle elevene i aktivitet gjennom økta.

Tips: Elevene hopper langt når de tar i skikkelig. Den beste avstanden mellom koppene kan variere. Det kan være lurt å prøve seg litt frem eller endre underveis i opplegget.

Trekk 3:

Nå har alle fuglene kost seg gjennom sommeren i Norge, men det begynner å bli høst og det er på tide å dra sørover til varmere land hvor de kan finne mat og ikke fryse. Men, det er et skip som har forlist ved kysten av Tyskland. Fyll matolje i koppen. Her går det ikke an å lande, da får man olje/forurensing og dør. Koppene bør bør stå slik at det er ekstra utfordrende, men de fleste elevene klarer å hoppe hele veien. De som «dør» setter seg på siden, men blir med igjen neste runde.

Trekk 4:

Nå har dere kost dere i Afrika mens det har vært vinter i Norge. Nå kommer våren igjen og det er på tide å dra nordover for å hekke. Det mangler fremdeles våtmarker i Portugal og Tyskland. I tillegg er det jaktsesong. Noen land tillater mer jakt på fugler enn i Norge. Mellom Spania og Tyskland står nå jegeren klar med en bøtte med våte svamper. Gjør litt gøy ut av det. Noen vil kanskje kvie seg for å hoppe den strekningen, men forklar at fugler kan ikke vente for lenge, da sulter de i hjel.

Tips: La kun naturveileder kaste svampene. Elevene har ofte også lyst, men det sklir fort ut.

 

 

Begrepsordliste for elever

  • Naturreservat
  • Våtmark
  • Habitat
  • Trekkfugl
  • Standfugl
  • Vadefugl
  • Andefugl
  • Rovfugl

Definisjonen med kilde fra snl.no finner du på den utskriftsvennlige versjonen.

Etterarbeid

Elevene fordyper seg i en trekkfugl når de kommer tilbake på skolen: 

A:  Hva heter fuglen?

B:  Hvordan ser den ut? Tegn eller finn bilde.

C:  Hva spiser fuglen og hvordan ser nebbet ut? Hva slags type fugl er dette? (vadefugl, andefugl eller rovfugl)

D:  Hvor trekker den når høsten kommer? Er den innom andre våtmarksområder på veien dit?

E:  Lag et kart som viser reiseruten til fuglen.

Produktet kan her være: 

  • Veggavis
  • Digital fremstilling
  • Muntlig presentasjon
  • Brosjyre
  • Faktakort
  • Klassens fuglebok

Rettigheter

Undervisningsopplegget er hovedsakelig hentet fra Ilene våtmarkssenter. Det er videre utviklet av Skiensskya i samarbeid med Norsk Orinitolgisk forenings lokallag i Grenland og Grenland friluftsråd.

Du kan fritt kopiere, spre og endre på dette materialet i undervisningssammenheng under følgende forutsetninger: Du kan ikke profittere på materialet og du skal oppgi opphavet til materialet. Om du endrer materialet og sprer verket videre, skal samme forutsetninger gjelde for dette verket.

Dette verk er lisensieret under en Wikimedia Commons under Creative Commons lisens.

 

 

Rettigheter

Du kan fritt kopiere, spre og endre på dette materialet i undervisningssammenheng under følgende forutsetninger: Du kan ikke profittere på materialet og du skal oppgi opphavet til materialet. Om du endrer materialet og sprer verket videre, skal samme forutsetninger gjelde for dette verket.

CC bilde

Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Kontakt

Dette undervisningsopplegget er utarbeidet av lærere i Skien kommune. Ta gjerne kontakt hvis du bruker opplegget og har erfaringer du ønsker å dele.

Start typing and press Enter to search