Skolehage

Opparbeidelse og drift av egen skolehage.
Print

Sammendrag

Planlegg og gjennomfør egen skolehage.

Beskrivelse av prosjektet

Kort beskrivelse

Elevene på mellomtrinnet skal planlegge, lage og gjennomføre driften av en skolehage.  Opplegget skal gjennomføres i løpet av vårhalvåret. Passer best for elever på 6. trinn i forbindelse med fagene mat og helse, matematikk samt kunst og håndverk. Vi repeterer begrepene omkrets og areal i denne perioden og jobber med oppgaver knyttet til dette.

Produktet er å høste og gjøre bruk av grønnsaker og urter fra egen hage. Elevene skal også velge seg en grønnsak som de skal lære mer om. De skal skrive om, finne bilder og tegne til en presentasjon av denne grønnsaken.

Formål

skienskya-skolehage-kol-dyrke-gresskar

Elevene får et nærmere forhold til jorden ved å være med på planlegging, legge til rette for samt drifte en skolehage. Under arbeidet med hagen lærer elevene om utregning av areal, mengde gjødsel og frø. De lærer om ulike redskaper og hvordan de brukes. De lærer forskjell på ugress og nyttevekster i hagen og blir bedre kjent med deres «hjemsted». Elevene får anledning til å bruke produktene på kjøkkenet.

Forankring i læreplanen

Tverrfaglige emne

Livsmestring og folkehelse
Bærekraftig utvikling

Kjerneelementer og kompetansemål i fag

Mat og helse

Kjerneelementer:

  • Helsefremmende kosthold.
  • Bærekraftig matvaner og bærekraftig matbruk.

Kompetansemål etter 7.trinn:

  • bruke reiskap, grunnleggjande teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse.
  • bruke sansane til å utforske og vurdere matens smak og tekstur og til å utforske anretning av mat
  • kjenne att og greie ut om grunnsmakar i matvarer og fortelje om og diskutere korleis smak kan påverke matpreferansar og matval
  • vise samanhengar mellom matvaregrupper og næringsstoff som er viktige for god helse
  • brukematmerking og kostmodellar til å setje saman eit sunt, variert og berekraftig kosthald og reflektere rundt vala sine

Underveisvurdering:

Undervegsvurderinga skal bidra til å fremje læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevane viser og utviklar kompetanse i mat og helse på 5., 6. og 7. trinn når dei lagar, utforskar og vurderer mat og måltid og når dei reflekterer rundt problemstillingar knytte til kosthald, helse og matforbruk.

Læraren skal leggje til rette for elevmedverknad og stimulere til lærelyst gjennom varierte praktiske oppgåver på kjøkkenet og andre eigna læringsarenaer. Læraren skal vere i dialog med elevane om utviklinga deira i mat og helse. Elevane skal få høve til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevane viser, skal dei få høve til å setje ord på kva dei opplever at dei får til, og kva dei får til betre enn tidlegare. Læraren skal gi rettleiing om vidare læring og tilpasse opplæringa slik at elevane kan bruke rettleiinga for å utvikle kompetanse til å lage berekraftig mat som gir grunnlag for god helse, og til å bli bevisste forbrukarar og formidlarar av matkultur.

Matematikk

Kjerneelementer:

  • Utforskning og problemløsning
  • Representasjon og kommunikasjon
  • Modellering og anvendelse

Kompetansemål etter 7.trinn:

  • formulere og løyse problem frå sin eigen kvardag som har med desimaltal, brøk og prosent å gjere og forklare eigne tenkjemåtar
  • utforske mål for areal og volum i praktiske situasjonar og representere dei på ulike måtar
  • brukeulike strategiar for å rekne ut areal og omkrins og utforske samanhengar mellom desse

Undervegsvurdering:

Undervegsvurderinga skal bidra til å fremje læring og til å utvikle kompetanse i matematikk. Elevane viser og utviklar kompetanse i faget på 7. trinn når dei utforskar og reflekterer over matematiske samanhengar, nyttar matematiske omgrep i kommunikasjonen og bruker ulike representasjonar og problemløysingsstrategiar. Elevane viser og utviklar òg kompetanse når dei bruker kunnskap og ferdigheiter til å formulere og løyse problem som er knytte til praktiske situasjonar i kvardagen og i samfunnet. Vidare viser og utviklar dei kompetanse i matematikk når dei resonnerer over og argumenterer for matematiske samanhengar.
Læraren skal leggje til rette for elevmedverknad og stimulere til lærelyst ved at elevane får utforske matematikk og løyse matematiske problem gjennom å vere kreative, resonnere og reflektere. Læraren skal vere i dialog med elevane om utviklinga deira i programmering og strategiar for å løyse problem. Elevane skal få høve til å prøve og feile. Med utgangspunkt i kompetansen elevane viser, skal dei få høve til å setje ord på kva dei opplever at dei får til, og kva dei får til betre enn tidlegare. Læraren skal gi rettleiing om vidare læring og tilpasse opplæringa slik at elevane kan bruke rettleiinga for å utvikle kompetansen sin i å sjå samanhengar i matematikk og kompetansen sin i problemløysing og kommunikasjon om matematikk.

Kunst og håndverk

Kjerneelementer:

  • Kunst og designprosesser
  • Visuell kommunikasjon

Kompetansemål etter 7.trinn

  • bruke digitale verktøy til å planlegge og presentere prosesser og produkter
  • tegne form, flate og rom ved hjelp av virkemidler som kontraster, skygge, proporsjoner og perspektiv

 

skiensskya-skolehage-dyrking-groennsaker

Lærerveiledning

skienskya-skolehage-kol-dyrke-3
skienskya-skolehage-kol-dyrke-2

For å få til en skolehage (1.-6. trinn i samarbeid med SFO) som krever såpass med tilrettelegging og gjennomføring må ledelsen og andre kollegaer på banen. Det bør settes sammen en «skolehagegruppe» som tar ansvaret. Dette for at skolehagetanken virkelig skal slå rot i skolens hverdag.

I forkant av vårt prosjekt som er her i Skien bør det avklares med Århus gård om hvordan vi kan samarbeides om å få til dette prosjektet og om hvordan vi videre kan dra nytte av den kompetansen de innehar.

Del 1:
  1. økt:

Vi besøker Århus gård for å se og høre nærmere om hvordan planlegge og drifte en skolehage. Vi lærer også om hvilke grønnsaker og vekster som kan passe vår skolehage med tanke på bruken.

  1. økt:

Ut på skolens område («Skolehagegruppen» bør være med å planlegge dette. Akkurat i dette opplegget er det fokus på 6. trinn, men man bør også tenke på nytte for hele skolen under ett):

  • Hvor skal skolehagen ligge med tanke på jordsmonn, tilgang på vann, sol, vind samt mest mulig skjermet for ødeleggelse av andre?
  1. økt:

Planlegging:

  • Matematikkoppgavene starter opp denne timen og fortsetter utover i perioden. Se vedlegg!
  • Det lages forslag til skisse av vår skolehageparsell.
  • Valg av vekster til vårt bruk:
  1. Vekster som jordforbedring: f.eks potet
  2. Egnet som snittblomster til dekorasjon: f.eks ringblomster og solsikker
  3. Til bruk på kjøkkenet: f.eks potet, urter, salat og persille.
  4. Flerårig vekster til bruk på kjøkkenet: f.eks rabarbra, gressløk og urter (så mye av dette at elevene kan «forsyne» seg)
  1. økt:

Planlegging:

Vi fortsetter planleggingen og blir ferdig med skissen samt valg av vekster til vårt formål.

  • Matematikkoppgave knyttet til arbeidet denne timen: Utregning av areal, hvor mye trenger vi av eventuelt ekstra jord, gjødsel samt f.eks. settepoteter/frø til vår del og hvor mye vil dette koste?
  • Hvem gjør og hvor gjøres innkjøp til dette prosjektet?
  • Planlegge når de ulike frøene skal såes og hvor? Eventuelt hva gjøres med settepotetene før de skal i jorda?
Del 2:

5. økt: (april-mai)

Praktisk tilrettelegging:

  • Gruppevis jobber elevene med opparbeidelsen av skolehagen. Til dette trengs redskaper som spader, trillebører, vannslanger etc.

Se eget skjema for «Handlingsplan for opparbeidelse av skolehage» under vedlegg!

  • Det lages treskilt der navnet på vekstene står. Disse skal plasseres i bedene.
  • Eventuelt forkultur/ såing direkte i bed.
  • Utplanting

Gjennomføring:

  • Gruppevis luker og vanner elevene parsellen og ser til at vekstene trives.

Eget skjema under vedlegg

Fordypningsoppgave:

  • Hver elev velger seg en av vekstene «våre» og fordyper seg i denne. De skal lage en innbydende digital presentasjon der fakta og tegninger vedrørende veksten kommer tydelig frem
Del 3

Produktet

  • Høsting av vårens vekster som brukes til planlagte retter på kjøkkenet samt konserveres til senere bruk på året.
  • Digital presentasjon av elevenes arbeid med utvalgte vekster.
skiensskya-skolehage-hoeste-groennsaker

Begrepsordliste for elever

  • Skolehage
  • Jordforbedring
  • Urter
  • Snittblomster
  • Frø
  • Forkultur
  • Areal
  • Omkrets
  • Volum
  • Budsjett
  • Gjødsel

Rettigheter

Du kan fritt kopiere, spre og endre på dette materialet i undervisningssammenheng under følgende forutsetninger: Du kan ikke profittere på materialet og du skal oppgi opphavet til materialet. Om du endrer materialet og sprer verket videre, skal samme forutsetninger gjelde for dette verket.

 

 

 

Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Rettigheter

Du kan fritt kopiere, spre og endre på dette materialet i undervisningssammenheng under følgende forutsetninger: Du kan ikke profittere på materialet og du skal oppgi opphavet til materialet. Om du endrer materialet og sprer verket videre, skal samme forutsetninger gjelde for dette verket.

CC bilde

Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Kontakt

Dette undervisningsopplegget er utarbeidet av lærere i Skien kommune. Ta gjerne kontakt hvis du bruker opplegget og har erfaringer du ønsker å dele.

Bilde av Ellen-Cathrine Neeb Kløcker
Ellen-Cathrine Neeb Kløcker

E-post: ellenc.n.klocker@skien.kommune.no

Les mer om Ellen-Cathrine

Start typing and press Enter to search