Nyttevekster

Hvilke nyttevekster finnes i nærområdet?
Print

Sammendrag

Elevene skal lære om nyttevekster og hva de kan brukes til.

Beskrivelse av prosjektet

Kort beskrivelse

I dette undervisningopplegget skal vi undersøke hva som vokser i nærheten av skolen. Vi skal lære om hvilke planter som er nyttevekster, hvordan de kan brukes og hvilken innvirkning vi kan ha på nærmiljøet. Arbeidet skal munne ut i at vi skal presentere og servere noe av det vi har laget for f.eks en foreldregruppe eller andre elever på skolen. Enten kan elevene invitere gjester til skolen eller delta på en utstilling.

Formål

Elevene skal bli kjent med naturressursene som finnes i nærområdet. De skal få kjennskap til at noen planter kan brukes som nyttevekster. På denne måten vil de få en større innsikt i miljøet rundt seg og hvordan vi kan bruke av naturen på en bærekraftig måte. Elevene vil også stifte kjennskap til at vi må sette oss godt inn i plantenes egenskaper før vi fortærer noe vi har funnet ute i naturen

Forankring i læreplanen

Tverrfaglige emner

Bærekraftig utvikling
Folkehelse og livsmestring

nyttevekster-mose-og-grass-i-naturen

Kjerneelementer og kompetansemål i fag

«Elevene skal gjennom naturfaget øke sin forståelse av naturen og miljøet. Elevene skal få en grunnleggende forståelse av hvordan jorda er dannet, og hvordan livet på jorda har utviklet seg. Kunnskap om jorda som system og hvordan menneskene påvirker dette systemet, skal gi elevene grunnlag til å ta bærekraftige valg.»

Jorda og livet på jorda, kjerneelement i LK20

«Elevane skal sjå at ressursbruken til menneska har hatt og har konsekvensar, og kunne vurdere handlingsalternativ for berekraftig utvikling på individuelt, nasjonalt og globalt nivå».

Bærekraftige samfunn, kjerneelement i LK20.

Kompetansemål:

Naturfag: 

  • gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk
  • gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet
  • foreslå tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nordområdene og gi eksempler på betydningen av tradisjonell kunnskap i naturforvaltning
  • utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen

Mat og helse: 

  • bruke reiskap, grunnleggjande teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse
  • bruke oppskrifter i matlaging og rekne ut og vurdere mengda i porsjonane både med og utan bruk av digitale ressursar

Samfunnsfag:

  • utforske korleis menneske i fortida livnærte seg, og samtale om korleis sentrale endringar i livsgrunnlag og teknologi har påverka og påverkar demografi, levekår og busetjingsmønster

Lærerveiledning

Dusj:

Dette undervisningsopplegget kan tilpasses til flere ulike aldersgrupper. Vi har sett for oss en gruppe på 5.trinn. Undervisningopplegget passer best å gjennomføres på våren, da Skien bugner over av frodig vegetasjon. Bynære skoler kan f.eks reise på ekskursjon i Skien fritidsparks skogområde.

Forundersøkelser:
Det er et vell av ulike planter som kan undersøkes. Vi kan undersøke hvordan planter vokser. Ved å f.eks plante frø selv og følge med på utviklingen selv. Et tips her er å så frø ved å legge ett eller to frø på et fuktig papir i en glidelås-pose som festes på vinduet. Da kan vi følge med på hvordan frøet spirer. Når frøet har spiret godt, kan de plantes i f.eks en rengjort melkekartong. Det er også spennende å lære om frøhvelvet på Svalbard når vi lærer om frø.

Elevgruppen kan gå på ekskursjon i nærområdet og merke av på kart hvilke planter som finnes hvor. Så kan vi undersøke om det er noen av disse plantene som kan brukes som nyttevekster. Planter som f.eks løvetann, brennesle og ramsløk kan utforskes.

Forslag til nyttevekster

nyttevekster-studere-med-mikroskop-er-viktig
nyttevekster-planter-spirer-i-veksthus

Her er det stor frihet i hvilke(n) nyttevekst(er) vi fordyper oss i. Det er viktig at vi presiserer at man aldri skal fortære noe man ikke er sikker på er trygt.

Et eksempel er å se nærmere på løvetann. Denne planten er oftest sett på som ugress, men har mange egenskaper som gjør at den kan regnes som en nyttevekst.

Ulike moment som kan undersøkes ved løvetann:

  • Ulike moment som kan undersøkes ved løvetann:
  • Vi kan lage te ved å tørke løvetannblomster
  • Vi kan koke saft av løvetannblomster
  • Vi kan lage sirup av løvetannblomster
  • Bladene kan spises i salat
  • Vi kan steke knoppene og spise dem
  • Vi kan lage fløyte av stilken og undersøke hvorfor den kan lage lyd
  • Vi kan binde en blomsterkrans
  • Undersøke hvordan stilkene oppfører seg når de legges i ferskvann og i saltvann. Hvorfor skjer dette? (Når vi utfører eksperiment skriver elevene lab-rapporter)
  • Vi kan undersøke løvetannfrøenes luftige ferd, hvor langt de kan forflytte seg ved å f.eks brette en papirversjon av løvetannfrøene og undersøke hvordan de beveger seg i vinden.
  • Vi kan undersøke hva som skjer når vi senker en løvetannblomst som er i frøstadiet forsiktig i et glass vann.
  • Vi kan undersøke hvordan løvetann kan spire i ugjestmilde forhold, som f.eks gjennom asfalt.

Det er også mulig å se nærmere på planter som brennesle og ramsløk. Vi kan også lage sirup av granbarskudd. Et forslag er å samle alt arbeidet i en nyttevekst-bok.

Produkt

Det endelige produktet er når elevene avslutningsvis skal invitere gjester (foreldregruppe, elever på et annet trinn eller andre) for å presentere det de har lært om nyttvekster i nærområdet. Da skal vi også servere noe av det vi har lært om. Eksempelvis kan elevene presentere de ulike måtene løvetann kan brukes, og servere hjemmelaget løvetannsaft.

nyttevekster-blomster-og-bier-loevetann

Begrepsordliste for elever

  • Nyttevekst
  • Nærmiljø/nærområde
  • Spire
  • Frø
  • Kart
  • Koordinater
  • Eksperiment
  • Lab-rapport

Tips

  • Google «aerodynamic properties of dandelion seeds» og undersøk hvordan løvetannfrø flytter seg ved hjelp av veldig lite vind.
  • Brette papirutgaver av løvetannfrø og undersøk hvordan de beveger seg i lufta.
  • Søke opp bruksmåter for ulike nyttvekster i bøker og på internett. F.eks matportalen.no
  • Selv om dette undervisningsopplegget er tenkt til å gjennomføres på våren, kan vi lære om sopp og soppkontroll samt sanking av bær.

Rettigheter

Du kan fritt kopiere, spre og endre på dette materialet i undervisningssammenheng under følgende forutsetninger: Du kan ikke profittere på materialet og du skal oppgi opphavet til materialet. Om du endrer materialet og sprer verket videre, skal samme forutsetninger gjelde for dette verket.

Dette verk er lisensieret under en Wikimedia Commons under Creative Commons lisens.

Rettigheter

Du kan fritt kopiere, spre og endre på dette materialet i undervisningssammenheng under følgende forutsetninger: Du kan ikke profittere på materialet og du skal oppgi opphavet til materialet. Om du endrer materialet og sprer verket videre, skal samme forutsetninger gjelde for dette verket.

CC bilde

Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Kontakt

Dette undervisningsopplegget er utarbeidet av lærere i Skien kommune. Ta gjerne kontakt hvis du bruker opplegget og har erfaringer du ønsker å dele.

Start typing and press Enter to search